Dr Bjarne Holm, Avlssjef Norsvin
Norsvins strategi er Œ bruke sine
ressurser pŒ utvikling av landsvin, og som entrepren¿r for Nortura pŒ duroc.
Norsvin International AS innehar retten til Œ selge landsvin og duroc utenfor
Norge. I denne strategien ligger det
Œ finne en partner for en andre morrase, til produksjon av hybridpurker for Œ kunne ta ut gevinsten med
krysningsfrodighet i smŒgrisproduksjonen. Norsvin trenger en samarbeidspartner som
satser pŒ avl for Œ v¾re leveransedyktig internasjonalt. Vi mŒ bare konstatere
at Nordic Genetics ikke har fors¿kt, eller uttalt at de vil fors¿ke, Œ bli et
internasjonalt avlsselskap. For Œ
sikre konkurransedyktig avlsmateriale til den norske n¾ringa og vŒre
samarbeidspartnere i Skandinavia, har Norsvin inngŒtt en intensjonsavtale med nederlandske
TOPIGS.
Utvalgskriterier
TOPIGS
er Europas st¿rste, og verdens nest st¿rste avlsselskap. TOPIGS tilbyr to ulike
hybridpurker, TOPIGS 20 og TOPIGS 40. Begge er basert pŒ en Yorkshirepurke i
deres avlsbesetninger. TOPIGS bruker da Yorkshire som Norsvin bruker landsvin i
avlspyramiden. Denne Yorkshire kalles TOPIGS Z-linje. TOPIGS opererer med ca.
45.000 TOPIGS Z-linjepurker i sine avlsbesetninger. 12 % av disse utgj¿r
kjernepopulasjonen, ala Norsvins populasjon i foredlingsbesetningene. I
evalueringen av potensielle Yorkshirepartnere har flere momenter v¾rt
essensielle. Populasjonsst¿rrelse, avlsmŒl og langsiktig strategi med
avlsarbeidet har v¾rt avgj¿rende. Det samme har dagens prestasjonsnivŒ,
effektivitet i avlsarbeidet, bio security og kultur, samarbeidsevne og
historie.
Strategisk fokus
TOPIGS
avlsprogram har den samme balanserte tiln¾rmingen til hele verdikjeden som
Norsvin har. Avlsmessig utvikling skal gi merverdi til smŒgris-,
slaktegrisprodusent og industri. Dette har bakgrunn i at TOPIGS har en
eierstruktur som ligner Norsvins; nederlandske svineprodusenter og Vion Food
Group. TOPIGS oppgir f¿lgende ledestjerner nŒr det gjelder strategisk fokus i
sitt avlsarbeid:
- Lett hŒndterbar purke med lavt krav
til manuell oppf¿lging
- Robust dyremateriale med lav
d¿delighet
- Reduksjon i produksjonskostnader, det
vil si f™reffektivitet
- ¯kt antall avvendte per purke per Œr
igjennom lavere d¿delighet
Struktur avlsprogram
TOPIGS
har kommet lengre enn Norsvin i Œ bruke kommersielle data tilbake i
evalueringen av avlsdyr (CCPS program). rlig bidrar over 20.000 kommersielle
mordyr med informasjon tilbake i avlsarbeidet pŒ holdbarhet og fruktbarhet.
Dette kommer i tillegg til testing av 2500 rŒner per Œr, hvorav 40 rŒner kommer
igjennom nŒl¿yet og selekteres som eliterŒner. I foredlingsbesetningene samles
det i tillegg informasjon pŒ smŒgristilvekst og overlevelse, spener,
holdbarhet, tilvekst, muskel- og ryggspekk etc. rlig ligger TOPIGS Yorkshire
pŒ 60 % utskiftning i foredlingsbesetningene. CCPS programmet er satt opp slik
at nŒr en ny eliterŒne kommer pŒ semin sŒ tas det s¾d til noen kommersielle
besetninger samtidig som rŒnen brukes i foredlingsbesetningene. Dette resulterer
i at nŒr renrasede rŒner og purker unggrismŒles og selekteres, foreligger ogsŒ informasjon
pŒ hvordan halvs¿sknene har
prestert i kommersielle besetninger. Totalt inngŒr ca. 750 avlsbesetninger i 25
land i TOPIGS avlsprogram. Tabell 1 viser antall observasjoner som inngikk i TOPIGS
avlsverdivurdering tidlig i 2011.
Bra balanse med Norsvin Landsvin
Avl
for vitale smŒgris og jevne kull stŒr sentralt i TOPIGS avlsprogram. I deres
rutine veies alle smŒgriser individuelt ved f¿dsel. rlig veier TOPIGS
avlsbesetninger mer enn 500.000 nyf¿dte griser. Samtidig blir antall spener og
plassering vurdert. Ujevne kull / variasjon i f¿dselsvekt brukes som en
egenskap i avlsmŒlet. TOPIGS balanserer avlsprogrammet for reproduksjon og
moregenskaper mot effektivitet hos slaktegris. Tabell 1 viser egenskapene som inngŒr
i avlsmŒlet til TOPIGS Z-linje. Totalt utgj¿r slaktegrisegenskaper 41 % av den
relative seleksjonsintensiteten, etterfulgt av smŒgris overlevelse og kvalitet
(34 %), kullst¿rrelse (21 %) og Óeasy to useÓ 4 %.
Dagens prestasjonsnivŒ og Œrlig
fremgang
TOPIGS
er konservative i sine beregninger av Œrlig avlsmessig fremgang. Men samtidig
er de kjent for Œ levere resultater som tilsvarer hva de har lovet. De siste fire
Œrene har de i snitt levert en Œrlig merverdi igjennom ¿kt produktivitet og
reduserte produksjonskostnader pŒ ca. Û1,75 per renraset TOPIGS Z slaktegris.
Tabell 2 viser hvordan denne har fordelt seg i mellom ulike
egenskapskategorier. Med innf¿ring av Genomic Selection estimerer TOPIGS en ¿kt
Œrlig verdiskaping pŒ 30 %.
TOPIGS
Z-linje sammen med Norsvin Landsvin vil gi et mer robust og sterkere mordyr.
Antall avvendte per purke per Œr vil ¿ke igjennom en kombinasjon av flere
f¿dte, mer vital smŒgris og lavere spedgristap. Noe mer ryggspekk vil gi st¿rre
motstandsdyktighet mot skuldersŒr selv ved flere avvendte, spesielt i
kombinasjon med Norsvins seleksjon mot skuldersŒr og dŒrlig hold ved avvenning.
Videre forventer Norsvin, slik det ser ut nŒ, at andelen defekter vil gŒ
betydelig ned. Bidraget fra hybridpurka til slaktegrisen pŒ tilvekst anser
Norsvin som uendret. Tabell 4 viser fruktbarhetsresultater i TOPIGS
avlsbesetninger med renraset Z-linje i 2010.
Samarbeid
Norsvin
har i flere Œr samarbeidet med TOPIGS innen forskning og utvikling. Dette
samarbeidet vil videreutvikles. Det etableres en- eller to renraset TOPIGS
Z-linje besetninger i Norge som er 100 % integrert i TOPIGS avlsprogram.
Besetningene vil motta semin fra en av TOPIGS SPF seminstasjoner, og inngŒ i TOPIGSÕ
avlskjerne. BŒde TOPIGS og Norsvins avlsteknologi vil bli benyttet i
avlskjernen. Disse besetningene skal ikke selge livdyr, kun produsere, teste og
selektere rŒner. Ny teknologi, Genomic Selection, er pŒ vei inn i svineavlen.
Dette er en teknologi TOPIGS implementerer i 2012 og som Norsvin ser frem til Œ
jobbe sammen med TOPIGS pŒ Œ ta i bruk ogsŒ i Norsvins avlsprogram. Den
inngŒtte intensjonsavtalen mellom Norsvin og TOPIGS regulerer ogsŒ TOPIGS bruk
av Norsvins raser i spesifiserte markeder.
Tabell 1 Antall
observasjoner i avlsverdiberegningene TOPIGS Z-linje (tidlig 2011)
Grupp av |
Antal observationer |
Slaktgrisegenskaper |
1.130.898 |
Slaktkvalitetsdata |
332.069 |
Fruktbarhet |
4.896.260 |
Modersegenskaper |
142.324 |
SmŒgrisšverlevnad |
2.201.080 |
Antal spenar |
973.653 |
HŒllbarhet |
133.528 |
Tabell 2 AvlsmŒl TOPIGS
Z-linje med relativ seleksjonsintensitet for hver egenskap
Egenskaper |
Z-line |
|
|
|
TillvŠxst (g/d) |
17 % |
|
|
|
Foderupptag (g) |
12 % |
|
|
|
Vikt kotlett (kg) |
6 % |
|
|
|
Vikt skinka (kg) |
6 % |
|
|
|
Totalt fšdda (#) |
21 % |
|
|
|
Dšdfšdda (#) |
6 % |
|
|
|
Modersegenskaper (%) |
11 % |
|
|
|
Vitalitet smŒgris
(%) |
5 % |
|
|
|
Antal spenar (#) |
7 % |
|
|
|
Fšdelsevikt (g) |
4 % |
|
|
|
Variation i fšdelsevikt
(g) |
1 % |
|
|
|
Intervall
avvŠnjning – betŠckning (%) |
1 % |
|
|
|
lder fšrsta
betŠckning (dagar) |
1 % |
|
|
|
HŒllbarhet (antal
grisningar) |
2 % |
|
|
|
Tabell 3
Fordeling Œrlig avlsmessig fremgang - TOPIGS Z-linje
Egenskapskategori |
Relativ framgŒng |
Kullstorlek |
40 % |
SmŒgris kvalitet och šverlevnad |
30 % |
Slaktgrisegenskaper |
30 % |
Tabell 4 TOPIGS
Z-linje resultater 2010
|
Genomsnitt |
25 % bŠsta |
Antal besŠttningar |
38 |
8 |
Avvanda per sugga per Œr |
28,1 |
30 |
% normala omlšp |
7 |
5 |
% onormala omlšp |
3 |
2 |
% drŠktiga efter 56 dagar |
92 |
93 |
Grisningsprocent (%) |
88 |
90 |
Dagar frŒn avvŠnjning till betŠckning |
5,3 |
5,2 |
AvvŠnjningsŒlder (d) |
25,5 |
24,5 |
Grisningsintervall (d) |
154,8 |
152,7 |
Genomsnittligt kullnummer |
3,6 |
3,6 |
Levande fšdda |
13,6 |
13,8 |
Dšdfšdda |
1,4 |
1,5 |
Totalt antal fšdda |
15 |
15,3 |
SmŒgrisdšdlighet (%) |
12,3 |
10,7 |